Mobbing - et samfunnsproblem

Jeg vet om en kjemptøff og modig jente. Hun startet en Facebook-gruppe for å slå ned på mobbing som rammet blant annet venninna hennes. Iløpet av en drøy uke, har denne gruppa fått nærmere 2500 medlemmer..!

Mobbing engasjerer. Mobbing finnes overalt. Men - det er mye unyansert prat og skriving om mobbing. For dette dreier seg ikke bare om ett fenomen, men mange.

Det kanskje minst fruktbare jeg vet når det gjelder mobbediskusjonen, er det jeg kaller FrP-løsningen: Barn må ha strengere oppdragelse og skolen mer disiplin! (Jeg synes jeg ser den FrP-ern som vil ha "oppdragelsespolitiet" inn i heimen sin..) Dette er kvasiløsninger fra folk uten fantasi, og dessuten er det ikke virkeligheten.

Det har skjedd endringer i samfunnet vårt, på godt og vondt. Disse kan vi ikke snu. Noe er til det bedre, og noe ser ikke så bra ut. Men kom ikke her og si at det ikke fantes mobbing i "gamledager" også..! Spør bestemor og oldemor,- "Var det ikke noen som var utsatt den gangen du gikk på skolen? Noen som ble ertet eller holdt utenfor? Noen som ble kalt stygge ting? Noen med dårlige hjem? Rar dialekt? Møkkete klær? Vond lukt? Rare meninger?"

Jeg har ingen kjappe løsninger eller fasitsvar på hva som kan gjøres for å bekjempe mobbing, for det finnes ikke. Jeg mener ikke dermed at vi skal gi opp kampen, men den må utkjempes på alle arenaer og med ulike metoder. Disiplin i skolen er vel og bra, men det holder bare ikke. For dette handler om holdninger. Og ikke bare holdninger som ungene har med seg fra hjemmet og skolen, men som de blir servert i medier og i politikken. Du skal ikke ha sett mange TV-debatter for å forstå at mobbing er et høyst levende virkemiddel blant voksne, velutdannete mennesker. Men vi kaller det andre ting, såklart. "Å ta en Valla", har jo blitt et begrep..

En ide er muligens å jobbe ut fra at mobbing ikke er EN ting. Det er mange ulike grunner til at noen blir mobbet, og det er mange ulike motiver for den som mobber. Ingen er bare god. Ingen er bare ond. Det er viktig å huske på. Og så dette med stein og glasshus, da.. Hvem kan, med hånden på hjertet, si at at de aldri har vært med på å mobbe, eller i det minste vært tause vitner til mobbing..?

Jeg kjenner at dette er noe jeg må skrive mer om. Men i dag går dagens ektefølte og inderlige takk til Kamilla - som med stort mot og godt hjerte startet en viktig Facebookgruppe for å bidra til å få slutt på hensynsløs mobbing av ei venninne. Det at en 14-åring gjør noe slikt, gjør meg ydmyk og glad!