Det enkleste er pistol!

Jeg er så sint! Selv om det er irrasjonelt og politisk helt ukorrekt, er jeg nå rett og slett i ferd med å bli FOR dødsstraff. Jeg synes Anders Behring Breivik fortjener en kule i panna. Jeg synes ikke han fortjener å leve.

Sånn, -  der sa jeg det.

En mann som i kaldt blod har henrettet uskyldige mennesker. Som etter nøye planlegging og organisering, har gått til aksjon og påført Norge de verste tap og traumer siden krigen. Fordi han selv har et forskrudd syn på verden og virkeligheten. Fordi han utfra egen ideologi mener at dette var nødvendig.

Han skal vi spandere rettergang og fengselsopphold på.. Et ekstremt sikkerthetsopplegg, både i fengselet, og ikke minst ved fremstillinger. Han får dagpenger og "tjener" i dag bedre enn han noen gang gjorde i arbeid. Han har 4 forsvarere som blir betalt av staten. Han har 3 celler til disposisjon, slik at han skal få trene, lese og sove og få litt variasjon. Han har på skuddsikker vest i fengslingsmøtene. (Sikt på panna, sier jeg!)

21 års fengsel? Forvaring? Det høres ut som et hån. Som et opphold i skammekroken. Som en dask på lanken. Hva ville vært riktig straff?

Jeg mener at han burde få føle den samme frykten, angsten og smerten som alle dem han rammet den 22. juli. Sammenlagt. Den panikken folk følte da bomben smalt i Oslo. Den altoverskyggende dødsangsten til ungdommene som fortvilet forsøkte å skjule seg på Utøya. Den grusomme smerten ved å bli skutt samtidig som man ser venner dø rundt seg. Den vanvittige kulden de som la på svøm følte. Angsten, smerten og sorgen til alle de pårørende og etterlatte. Det bunnløse savnet etter en elsket som er borte. De åpne sårene, både på kropp og sjel som så mange sitter igjen med etter denne grusomme dagen. Tapet av helse og arbeidsevne, kanskje gjennom en hel fremtid. Det uendelige tapet av frihet og trygghet som alle de rammete ble utsatt for og må leve videre med.

Mens ABB sitter trygt på cella si. Med dagpenger og 3 måltider om dagen. Etter hvert med tilgang til medier og nett. Med sitt fortsatt forskrudde syn på verden og virkeligheten. Ensom og venneløs, riktignok. Men ikke uten meningsfeller og frierbrev..

Det er ikke rettferdig. Det føles ikke riktig.

Det norske rettsvesenet er til å for å sørge for at alle får en rettferdig behandling, og at uskyldige ikke skal bli dømt. At tvilen skal komme tiltalte til gode. Men i denne saken finnes det ingen tvil. Det finnes EN mann, og han er full av skyld. Han har innrømmet at det var han som gjorde det, men han innrømmer ikke straffeskyld, fordi han mener han er i krig. Kan EN mann definere og starte en krig..?

Det finnes ingen presedens i saker som denne. Rettsvesenet står uten midler til å gi ham den straffen han egentlig fortjener. Samtidig er mannen sikret og beskyttet på alle bauger og kanter og blir forsvart av noen av Norges aller beste forsvarere.

Hvem forsvarte ungdommene på Utøya?
Hvem talte saken til de livredde menneskene i Oslo sentrum den 22. juli?
Hva slags erstatning kan gi oppreisning til de pårørende, etterlatte og overlevende..?

All verdens bistandsadvokater og erstatninger kan ikke bringe de døde tilbake. Kan ikke endre ABB sitt syn på egne gjerninger. Kan ikke gjøre opp for de avskyelige gjerningene begått av EN mann.

Selv hadde han forventet å bli henrettet. Det hadde blitt mye billigere for det norske samfunn. Og han hadde blitt en prikk i historien - en gal mann. Nå skal han i stedet ta opp plass, tid og penger i fengsel, rettvesen og medier i årevis fremover. Selv om han aldri vil få den straffen han fortjener. Vi skal måtte se ham i aviser og på TV og høre på hans vanvittige forklaringer gjennom en rettsak.

Man skal selvfølgelig være positive til demokrati og rettsvesen.
Men noen ganger, noen få, få ganger ville likevel det enkleste, og mest rettferdige, ha vært pistol.