Da jeg ble konfirmert i Oslo rådhus for nesten nøyaktig 28 (!) år siden, ble diktet "Til ungdommen" av Nordahl Grieg lest opp. Det ble ikke sunget, men lest, med stor innlevelse, av en kvinnelig skuespiller. Det kan ha vært Anne Krigsvoll, men jeg er ikke sikker. Det gjorde i alle fall dypt inntrykk på meg. Så "opphengt" ble jeg i disse ordene, at jeg leste ALT av Nordahl Grieg og skrev særemne om ham på videregående. Jeg skal i ettertid innrømme at jeg ikke likte alt jeg leste spesielt godt, men diktene, - de store, som "Til ungdommen", "De beste" og "17. mai 1940", har festet seg i hjernebarken min og kan siteres uten problemer i alle slags sammenhenger. Det er noe høytidelig, alvorlig og viktig i disse diktene. Noe allmenngyldig. Da jeg var gjest i konfirmasjon i Oslo rådhus nå i år, ble "Til ungdommen" sunget av HUM-koret. Flott og høytidelig - jeg fikk klump i halsen.
Men vet dagens ungdom hva de skal kjempe mot? Det var så greit på Nordahls Griegs tid, for da hadde de krigen. Dagens unge har verken sultet, frosset eller opplevd krig. Likevel er det viktig at de beholder kampgløden, synes jeg. For hvem skal ellers redde kloden? Hvem skal sørge for at vi ikke forsøpler oss i hjel? Hvem skal ta vare på de utrydningstruede dyreartene?
Hva skal de kjempe med? Lipgloss? Botox? X-box?
Sokrates klaget også på ungdommen, og i grunnen har det vel alltid vært sånn at jentene har slåss om hvem som er penest og gutta om hvem som er sterkest. Men på Sokrates' tid hadde de ikke Louis Vuittonvesker, Burberryskjerf, Oakleysolbriller eller Jimmy Choos. De så ikke på Paradise Hotel, Idol og Ungkaren.. De brydde seg ikke om silikon, solarium, hairextentions eller helsestudioer.
Det sies at enhver generasjon er smartere enn den forrige. La oss bare håpe det virkelig stemmer! (Jeg synes det ser litt dårlig ut akkurat i dag..)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg er ikke enig med deg. Jeg tror ikke at ungdoms materielle og overfladiske fokus på seg selv, bidrar til at de plutselig blir engasjerte i andre mennesker og fellesskapet. Tvert i mot. Jeg er redd for at vi oppdrar en generasjon med egoister og snyltere som bare vil mele sin egen kake. For å sette det på spissen. Jeg er her og nå. Videre inkarnasjoner i århundrer klarer jeg ikke å engasjere meg i denne gangen.
SvarSlett