Ikke klag så mye!

For 7 år siden var jeg veldig sykmeldt.. Ikke bare litt, som i 2-3 uker. Neida, fra januar 2006 og et helt år, var jeg skikkelig sykmeldt og ordentlig, skikkelig dårlig. Alt var svart. ikke noe lys i tunnellene så langt jeg kunne skue. Jeg var utmattet, tom, motløs, deprimert, og følte at livet nærmest var over.

Det er fryktelig tungt å ha det sånn, og det er mange som til en hver tid har det sånn. Fordi jeg har vært der, vet jeg noe om hvordan det kan føles. Og jeg føler oppriktig med de som har det sånn. Og ydmyk takknemlighet til de som hjalp meg ut av det.

Helidgvis fikk jeg mye og god hjelp. Mer enn jeg selv syntes jeg fortjente. Og i dag er jeg frisk og har det veldig, veldig bra! Men det var en lang vei å gå, både for de som skulle hjelpe meg, og ikke minst for meg selv.

Men, jeg har ikke tenkt å publisere hele historien om hvordan jeg kom tilbake til gleden, bare dele noen tanker om livsanskuelser som har blitt veldig tydelige for meg disse årene.

Både jubling og klaging kan virke provoserende på oss. Bare se på Facebook. Man kan bli matt av alt skrytet som folk får seg til å dele, om unger, ferier og trening! Det er som skapt for å gi barnløse, pengelense latsabber et skikkelig dolkestøt! Samme med klaging, og det takler jeg dårligst. Jeg mener, jeg kan da være raus nok til å glede meg med folk  som har flotte ferier, nydelige unger og er veltrente og spreke! Godt for dem!!

Men klaging er jeg i ferd med å bli mektig lei av.. Det klages på været, det er for kaldt, for varmt, det snør, regner, blåser. Det klages på politikere, de er dumme, maktsyke og gjør ikke jobben sin. Det klages på hverdagslig slit, som jobb, unger, kolleger, matlaging, husarbeid, naboer, bikkjer med mye mer. Det klages på sportsresultater, trenere, værmeldere, tv-programmer, journalistikk. Det klages på manglende brøyting, bompenger, fartsgrenser, dårlige veier. Lista er uendelig!

Og jeg tenker,- ikke klag! Se ut av vinduet, eller enda bedre, gå ut og se deg nøye rundt! Du lever, du er her, nå. Denne dagen er en gave til deg, og du kan bruke den til noe fint! Soloppganger, måneskinn, rimfrost som glitrer. Fugler som synger, planter som spirer, sol som skinner, snø som pakker inn landskap, regn som vasker bort støv. Barn som synger, mødre som trøster barn, ungdom som ler. Busser som kommer presis, kassadamer som smiler til deg, bilister som stopper og slipper deg over gata. Et godt måltid, en god vin, samvær med venner og familie. Gled deg over disse tingene! Kjenn etter at dette er bra og at du opplever det nå.

Selvsagt er ikke alle dager like fine,  men poenget mitt er at jeg får det så mye bedre om jeg fokuserer på det som er bra! Når jeg samtidig klarer å gi litt f... i det som ikke er fullt så bra, blir det meste egentlig helt fantastisk! Jeg får ikke gjort noe med været, jeg kan tåle at bussen er litt forsinket og jeg kan overse negativiteten enkelte mennesker utstråler.

Jeg vet ikke om jeg hadde syntes at dette var like enkelt for 7 år siden, da jeg var dårlig og alt var dumt. Og kanskje er det nettopp fordi jeg har vært nede i en slik bølgedal, at jeg ser livet på denne måten? Men tenk en gang til før du har lyst til å klage neste gang,- blir ting noe bedre av at du klager? Hvis ikke, kan du kanskje fokusere på noe positivt i stedet..?